Utdrag fra artikler i Tölt nr. 10 2002.
Oversatt av Ine
Hva er sommereksem? Av Martin Krarup Nielsen, dyrlege.
Sommereksem er en allergisk hudbetennelse, og som gir stor kløe hos de hester som er angrepet. Lidelsen kan i kraftig utviklede tilfeller føre til at hesten skader seg selv omfattende på grunn av manisk kløe. Hesten kan bli helt uridbar og utsatt for en betydelig lidelse. I verste tilfelle fører sterk eksem til avlivning av dyrevernsmessige årsaker.
Sommereksem finnes også i mildere utgaver, og riktig pleie og forebygging kan bedre tilstanden betydelig. Kjenneskap til sykdommen og dens utvikling er en viktig forutsetning for å kunne gi hesten et godt liv med sykdommen. Det finnes i dag en lang rekke med behandlingsmuligheter, men ingenting er bedre enn å forebygge.
Forekomst
Sykdommen utløses av en allergisk reaksjon mott knottenes spytt, som utskilles når de biter hesten. Sykdommens utvikling henger nøye sammen med knottens biologi og livssyklus. Kjennskap til dette er av sentral betydning for å kunne forstå og håndtere sykdommen.
Sommereksem rammer hester av forskjellige raser, men primært ponniraser og hyppigst den islandske hesten. Årsaken av dette er uklar på tross av iherdig forskning. Noen hester er utvilsomt mer genetisk disponerte enn andre, men miljømessige påvirkninger er de viktigste utløsende faktorer. Nettopp islandske hester holdes på annerledes måter enn mange andre raser, og her finnes en viktig del av forklaringen. Islandske hester går ofte ute døgnet rundt, året rundt med stor mulighet for å kunne klø seg. Dermed er de i høy grad i kontakt med knotten i deres aktive sesong.
Det er også enn kjensgjerning, at islandske hester importert fra Island, er mer enn 10 ganger mer i risiko for å få sykdommen enn andre hester. Knotten finnes ikke på Island, og når importerte hester utsettes for store mengder knott, kan immunsystemet overreagere, og allergien utvikles.
Allergiutvikling
Som med alle former for allergier krever sykdommens utvikling en lengre periode med utsettelse for det man er allergisk ovenfor. Derfor sies det også at sommereksem typisk oppstår den andre eller tredje sommeren en importert hest fra Island er i et nytt land. Dette er dog langt fra praksis, dt er eksempler på hester som har fått sykdommen etter 10 år. I denne forbindelse er det dessverre oppstått mange misforståelser.
Knotten, på grunn av sin lille størrelse, kan være vanskelig å se, de er lettest å få øye på ved å iaktta hestens atferd. Hestens beveger seg mer rundt og slår med halen og kan eventuelt sparke seg i buken med forbeina. Spesielt hester med allerede utviklet sommereksem er flinke til å vise når knottsesongen starter. Dette kan begynne allerede i mars, og holde på til november.
Har hesten først utviklet allergien, vil symptomene vende tilbake år etter år med tiltagende styrke, hvis man ikke setter i gang med behandling og forebyggende tiltak.
Symptomer
Symptomer på sommereksem oppstår på steder hvor knotten har lett adgang til huden. Det vil si virvler og steder med tynn pels. Huden reagerer ved å rødme og danne små væskefylte blemmer, som fort utvikler seg til væskende hudbetennelse med skorpedannelse. Det sees tydelig hevelse i de angrepne områdene med intens kløe og hårtap som følger. Etter lengre tid med sykdommen blir huden tykk og læraktig, og hesten vil få ytterst tynn man og hale. Oftest sees de første symptomene langs buklinjen og i lysken. Man og halerot får nesten alltid symptomene, med også panne, mule, ører og andre områder kan angripes.
Hester med kraftig man, hale og pannelugg er bedre beskyttet mot knotten, akkurat som mørk pigmentering av huden menes å bedre motstandsdyktigheten.
Allergi er et vedvarende stress
Ut over de håndgripelige symptomene har sommereksem også en mer indirekte påvirkning av hesten. Allergien gir hesten og dens immunsystem vedvarende stress. Hesten er mottakelig for infeksjoner i de angrepne områdene og er dårligere rustet til å motstå infeksjoner generelt. Hester med sommereksem er for eksempel betydelig mer mottakelige for innvolsorm. Stresspåvirkning av magetarmkanalens bakterieflora har ført til alvorlig tarmbetennelse med voldsom diaré, dehydrering, sjokkutvikling og død til følge.
Tilsvarende kan andre stressfaktorer påvirke sommereksemen til å bli kraftigere. Eksempler på dette kan være infeksjoner, transport, vaksinasjoner eller nylig import med akklimatisering, Erfaringsmessig har lus vist seg å forsterke sommereksemen, så en lusebehandling på senvinteren kan gagne eksemhester.
Forvekslingsmuligheter
Hudbetennelser hos hester er en diffus masse, som ofte er vanskelig å finne frem i. Mange av de har like symptomer, og hestene kan også være angrepet av flere hudinfeksjoner på samme tid. Det er kun en vevsprøve av huden som kan avgjøre hvilken/hvilke hudsykdommer det er snakk om.
Hos islandske hester har man en tendens til å med en gang stille diagnosen sommereksem, som dessverre også er riktig i de fleste tilfeller. Men det er utvilsomt eksempler på feildiagnoser, hvor det reelt har vært snakk om andre årsaker.
Hårsekkmidd, skabb, lus, svampeinfeksjoner/ringorm, og bakteriell hudbetennelse er infeksjoner som alle kan føre til kløe og skorpedannelse. Spesielt under islandshestens kraftige man vil det med varme og fuktighet være et særdeles gunstig klima for denne type infeksjoner. Disse hudsykdommene har betydelig bedre behandlingsmuligheter, og der er av stor betydning for hesten at den rette diagnosen stilles.
Dessuten kan mygg og andre stikkende insekter i store antall føre til symptomer som kan minne om sommereksem, da disse insektene gjerne stikker de samme stedene som knotten.
Til slutt skal det nevnes at vevsprøver tatt fra hest under mistanke om sommereksem i visse tilfeller har vist tegn på auto immunitet, hvor kroppen blir overfølsom for sitt eget bindevev, Hva som utløser dette vet man ikke, men det er ofte et forbigående problem som kan behandles vekk.
Erfarne dyrleger og hestefolk kan for det meste kjenne sommereksem igjen på symptomene, men den eneste noenlunde sikre måten å stille diagnosen på er ved hjelp av blod- og vevsprøver, som analyseres på laboratorium.
Knotten, et lite insekt med stor betydning av Martin K. Nielsen, dyrlege
Knotten er kun mellom en og tre millimeter stor og kan være vanskelig å se på bare få meters avstand. Knott er den norske betegnelsen for insekter i slekten Culicoides, som rommer ca. 40 forskjellige arter.
Livssyklus
Knottens livssyklus svarer til andre to-vingede insekter. De gjennomgår et egg-, et larve- og et puppestadie, før de voksne stadier nås. Som hos mygg starter det hele i ferskvann, som vannhull, vannløp, sumper, tjern, etc.
Knotten rekker som regel å komme seg gjennom livssyklusen to ganger i løpet av året, med oppformering i april/mai og igjen i august/september. Er klimaet gunstig nok for knotten, kan det forekommer tre eller fire oppformeringer i løpet av en sesong. Frostvintrer og tørre somre gir lite knott, og som regel sier man at er det mye mygg, er det mye knott også.
Aktivitet
Knotten er blodsuger og lever av blod fra alle salgs pattedyr. Munndelene er korte og kraftige og gjør bittene smertefulle sammenlignet med andre blodsugende insekter som har slanke og lange munndeler. Knotten søker seg frem til områder med lite hår, eller med direkte adgang til hud. Derfor søker de seg typisk til virvler, lyske, panne, ører og mule.
Knotten er mest aktiv i varmt og vindstille vær, og de fleste av artene har dere primære aktivitet rundt soloppgang og solnedgang. Enkelte av artene er mest aktive midt på dagen. De kan typisk sees i små dansende svermer om kvelden. På grunn av deres lille størrelse kan knotten strengt tatt kun være i aktivitet i vindstille vær eller i områder med legivende trær. Bare en liten bris er nok til å blåse knotten vekk.
Behandling av sommereksem Redigert av Martin K. Nielsen, dyrlege
Sommereksem kan ikke kureres. I beste fall kan riktig behandling og håndtering av hesten gi den et symptomfritt liv. Utallige behandlingsformer har i tidens løp blitt prøvd ut med vidt forskjellige resultater. Stort sett hvert år lanseres en ny mirakelkur, som sies å være den endelige løsning på problemet. I kontakt med dyrleger fra hele lander har Tölts redaksjon forsøkt å gi et overblikk over de behandlingsmetoder som har vist seg brukbare i praksis.
Insektsavskrekkende midler
Midler som kan holde knotten fra å stikke hestene, kan forebygge sykdommen. Fosskjellige midler i form av spray eller påsmøring er på markedet. Virkningen er ofte kortvarig, og behandling skal gjentas flere ganger daglig. Foring med tilskudd av hvitløk kan også virke avskrekkende på insekter.
Insektsdrepende midler
Lus- og loppemidler virker også på knott, men dette forutsetter at knotten ikke skal stikke dyrene, og forhindrer derfor ikke risikoen for utvikling av allergi. Da man ikke kan slå i hjel hele knottpopulasjonen på denne måten, er dette ikke en brukbar behandling
Innsprøytning med binyrebarkhormon
Binyrebarkhormon kan gis gjennom foret og virker meget kraftig allergidempende og kløestillende, og kan være av viktig betydning for hesten og utviklingen av allergi. Binyrebarkhormon har på den andre siden mange bivirkninger i form av svekket immunforsvar og endringer av stoffskifte. Derfor skal det brukes i enkelte tilfeller og ikke i langvarig løp. I noen tilfeller har binyrebarkhormon vist seg å kunne utløse forfangenhet ved bruk av langtidsvirkende preparater.
Lokal behandling av de angrepne områdene
Rekken av lokale behandlinger forsøkt på hester med sommereksem er endeløse. Enhver form for lokal behandling påvirker hudens naturlige balanse i form av fuktighet, PH-verdier, saltbalanse og bakterieflora. Derfor kan behandlingen i seg selv utgjøre et stress for hudområdene som er angrepet., Disse blir sårbare og mer mottakelige for diverse hudinfeksjoner. Behandling skal derfor alltid utføres med måte og omtanke.
Preparater som har vist seg å ha en brukbar effekt:
Horsol
Horsol er spesielt fremstilt til hester med sommereksem og inneholder stoffer som hemmer hudens hyperreaksjon ved å minske skorpedannelse og bløtgjøre huden. Horsol inneholder verken antibiotika eller binyrebarkhormon og kan brukes når allergireaksjonen er under kontroll
Mørkebergs liniment
Fremstilles på det danske Lanbohøjskolens apotek og inneholder forskjellige bløtgjørende midler samt et antibiotika preparat. Det kan derfor med fordel brukes til å behandle de bakterielle følgeinfeksjonene.
ØkozonØkozon er spesielt utviklet til behandling av sommereksem og består av kiks, urtemedikamenter, tre forskjellige smøremidler, samt sjampo. Kuren inneholder vitaminer, mineraler og urter, deriblant hvitløk. Økozon har blitt brukt i Norge i 5-6 år med overbevisende resultater, Den har vist seg meget effektiv til opphold av selv sterke tilfeller av sommereksem. Ofte får hestene det bedre år etter år, og krever mindre og mindre behandling. Enkelte tilfeller har dog bivirkninger i form av utbredt hårtap, og smøremidlene har vist seg å kunne løse opp neglelakk, og bør brukes med måte.
Aloe Vera
Aloe Vera har vist seg å være bra som etterbehandling på de såre hudområdene. Påsmøring av aloe vera kan minske kløe og bedre hudens smidighet.
Medisinsk sjampo
Vask av de angrepne områder med jod eller svovelsjampo, eller andre medisinske sjampoer, kan være av noe betydning. Hudområdene desinfiseres og symptomene midler.
Andre salver og linimenter
Flere andre preparater har vist seg å kunne brukes. Såkalte mjuksalver som inneholder levertran, antibiotika og barkbinyrehormon kan brukes i kortere perioder for å dempe symptomene og øke hudens smidighet. Binyrebarkhormonet har blant annet den bivirkning at huden blir veldig tynn, og dermed mindre motstandsdyktig ovenfor mekanisk påvirkning og insektsbitt. Ikke desto mindre er det effektivt tiol å dempe allergien, men bør kun brukes for kortere perioder.
Homøopati
Klassisk homøopati er en behandlingsform basert på Hahncmanns prinsipper:
1. En lidelse behandles med et middel som kan fremkalle en tilsvarende lidelse
2. Det behandles med ekstreme fortydninger.
Middeles velges ut fra kriterier som pasientens konsultasjon, temperament, individuelle karakteristika samt tidligere lidelser. Det er en utpreget individuell behandling. Kunsten er å finne akkurat det middelet som passer den enkelte pasient, som en nøkkel i en lås. Det er troende at man kan gjøre hesten helt eksemfri ved homøopatisk behandling, og flere tilfeller oppnås en klar bedring av lidelsen. Behandlingen er billig men krevende og derfor er det veldig viktig at den ikke avbrytes. En uke unnasluntring i høysesongen vil gi eksemutbrudd. En fordel med denne behandlingen er at det finnes absolutt ingen bivirkninger.
Foring
Det har blitt fremsatt flere teorier om forets innflytelse på sommereksem, spesielt forets mineral og proteininnhold. Sinkmangel kan for eksempel medføre symptomer som minner om sommereksem. Et korrekt avbalansert for vil derfor alltid være en fordel, også for en rask og lettforet hest,. Vitenskapelig finnes det imidlertid ingen dokumentrasjoner for at man via direkte foring kan bedre eller helbrede allergiutviklingen.
Forebyggende behandling er viktig, men man må passe på. Kunsten i enhver form for sykdomsbehandling er å gjøre det nødvendige og tilstrekkelige, og ikke mer enn det. Overbehandling av sommereksem er dessverre veldig utbredt og kan, som det fremgår, ha uheldige bivirkninger. Nettopp derfor skal man være forsiktig, og mange av de preparatene som er nevnt skal man IKKE benytte oms forebyggende tiltak. Konsulter med dyrlegen din for å finne den riktige behandlingen for nettopp din hest.
Hestehold med sommereksem av Susanne Lassen, redaktør i Tölt
Avhengig av temperament og holdning, mener noen av sommereksemhestene er til besvær, andre synes at man kun må passe på de på en litt annen måte. En ting er sikkert. Sommereksemhestene skal man ta spesielle hensyn til, de krever en ekstra omsorg i form av behandling og pleie for å få en tålelig tilværelse. Og han man først kjøpt en eksemhest, er det ens plikt å sørge for at den blir passet på og pleid på en skikkelig måte. Tar man til gjengjeld de riktige forhåndsregler, kan man få en sunn og glad hest som verken klør seg eller er sjenert av sykdommen sin.
Stress skal unngås
Immunforsvaret er veldig stresset hos en hest med sommereksem. Ytterligere stressfaktorer kan derfor forverre sykdommen betydelig og må derfor begrenses mest mulig, En nyimportert hest fra Island er utsatt for et meget høyt stressnivå de første månedene, da dets immunsystem skal venne seg til det nye miljøet. Derfor er det en god ide å og hesten helt fri de første månedene etter importen. Mye flytting på den nyimporterte hesten til stevner og arrangementer skal direkte frarådes, da det utgjør en kjempebelastning for immunforsvaret.
Vaksinering av hester med sommereksem i utbrudd er i beste fall virkningløse, og kan i verste fall forsterke sykdommen via påvirkning av immunsystemet. Hesten bør derfor vaksineres i vinterperioden, hvor sykdommen ikke er i utbrudd. En eksemhest vil dessuten alltid ha godt av å gå i en harmonisk flokk uten kamp om hierarkiet og få et godt og sunt for.
De riktige miljøene
Det er miljøet som i høy grad påvirker hestene våre til å utvikle sommereksem, derfor må vi også sørge for å treffe de nødvendige miljøfaktorene i og omkring hestens oppholdssted. Plassering og innredning av innhegningen og stallen er ikke likegyldig. Det beste uteområdet er på tørre, åpne og forblåste steder. Jo mer vind og tørt klima, desto bedre. Fuktige sumpområder og varme, stillestående skogholt, er som gift for en eksemhest. Som hesteholder med eksemhester kan man også glemme alt om le og skyggefulle trær, som på varme sommerdager tiltrekker seg knotten og inviterer hestene til å kløs seg. Fjerne dessuten med hard hånd alle busker, småtrær og kratt, som også frister til at eksemhestene kløs seg i stykker.
Stallinnredning
Hvis man ikke har et knott-fritt utemiljø til hesten sin er det beste man kan gjøre å sette de på stall eller pakke de inn i et dekken. Ingen av delene helbreder sommereksem, men riktig timing og konsekvent anvendelse kan nesten eliminere problemet. En kombinasjon evt. supplert med smøremidler er en optimal løsning.
Knotten er mest aktiv i skumringen. Oppstalling to timer før og etter soloppgang og solnedgang er derfor en veldig sikker metode til å forhindre knottangrep. Stallen skal selvfølgelig være fri for knott, så det kan være nødvendig å stenge dører og vinduer, samt bruke insektsdrepende midler, eller sette opp et finmasket fluenett. Så knotten ikke kommer inn. Detmer også av stor betydning at hesten ikke kan klø seg på stallinventar som for eksempel stolper, krybber og lignende.
Løsdriftstaller med frynsestrimler ned foran inngangen yter ikke samme garanti for beskyttelse som en lukket stall. Men det finnes eksempler på hester som selv finner ut at man bør gå inn vak gardina når knotten kommer. Dekkenet yter også en meget god beskyttelse, hvis det har en god kvalitet og legges på hesten ved det rette tidspunktet, før det første angrepetet setter inn.
Sommereksemhester undersøkt for arv og miljø av Birgitte Langvad, dyrlege
I 1997 1998 ble det foretatt en undersøkelse av en rekke islandske hester i Danmark, Sverige og Tyskland med henblikk på å avgjøre, dels miljøets påvirkning og dels om det er arvelighet i forbindelse med sommereksem hos hester eksportert fra Island.
327 islandske hester i Danmark (82), Sverige (75) og Tyskland (170) etter 17 utvalgte hingster deltok i undersøkelsen. Alle hestene tok blodprøver som ble sendt til Newmarket, England, hvor DNA ble isolert fra alle prøver. Deretter lagde man en rekke faktorer for den enkelte hest: om hesten hadde sommereksem, symptomer, alder ved eksport samt alder ved eksemens begynnelse, hestens kjønn, avstamming, hestens miljø evt. stallforhold, fuktighet samt frittløpende vann på gressingsarenaen og utbredelsen av knott i området.
De undersøkte hestene var fra 1 25 år (middelverdi på 10,3 år). 58& var hopper, 31% vallaker og 11% var hingster. Alder på eksporttidspunktet varierte fra føll til 16 år (middelverdi 3,1).
114 hester (34,5% ) hadde sommereksem.
Tidspunktet for sykdommens begynnelse var kjent for 49 hester, og det varierte fra 1 til 8 år etter eksport, typisk fra 2 år etter innførsel til utlandet. Symptomene på eksemen var opplyst for 43 hester:
kløe (100%),
fortykkelse av huden (100%),
hårløse områder (97%),
hudavskrapninger (91%),
sårskorper (89&), sår (71%).
Typisk opptrådte symptomer
i manen (93%),
i halen (72%),
under buken (30%),
i hodet (21%),
på sidene (9%)
og på bringen (5%).
Miljøet er av betydning
Statistiske beregninger viste tatt ut i fra de hestene som hadde vært mer enn 2 år i utlandet, at 5¤6 av disse fikk sommereksem hvis de befant seg i et typisk knottområde. Hestens miljø samt antall år i utlandet vise seg å ha betydning. Alder, kjønn og land og hvor de ble eksportert hadde ingen innflytelse på begynt sommereksem, ikke heller betydde alderen på eksporttidspunktet noe.
Undersøkelse med henblikk på arveligheten ga ingen viktige resultater. Det var ikke mulig å fastlegge arveligheten, da hestens miljø hadde så stor innflytelse. For å kartlegge dette ville det være nødvendig at langt flere hester ble med i undersøkelsen.
DNA der 45 hester inngår nå i en undersøkelse på Island, hvor man vil prøve å finne forskjell på genmarkører hos hester. Målet er å finne en genmarkør som kan avgjøre om hesten er mottakelig for sykdommen,. Dette er et stort og langsomt arbeid.
Mer info: www.tekstotaal.com
Oversatt av Ine
Hva er sommereksem? Av Martin Krarup Nielsen, dyrlege.
Sommereksem er en allergisk hudbetennelse, og som gir stor kløe hos de hester som er angrepet. Lidelsen kan i kraftig utviklede tilfeller føre til at hesten skader seg selv omfattende på grunn av manisk kløe. Hesten kan bli helt uridbar og utsatt for en betydelig lidelse. I verste tilfelle fører sterk eksem til avlivning av dyrevernsmessige årsaker.
Sommereksem finnes også i mildere utgaver, og riktig pleie og forebygging kan bedre tilstanden betydelig. Kjenneskap til sykdommen og dens utvikling er en viktig forutsetning for å kunne gi hesten et godt liv med sykdommen. Det finnes i dag en lang rekke med behandlingsmuligheter, men ingenting er bedre enn å forebygge.
Forekomst
Sykdommen utløses av en allergisk reaksjon mott knottenes spytt, som utskilles når de biter hesten. Sykdommens utvikling henger nøye sammen med knottens biologi og livssyklus. Kjennskap til dette er av sentral betydning for å kunne forstå og håndtere sykdommen.
Sommereksem rammer hester av forskjellige raser, men primært ponniraser og hyppigst den islandske hesten. Årsaken av dette er uklar på tross av iherdig forskning. Noen hester er utvilsomt mer genetisk disponerte enn andre, men miljømessige påvirkninger er de viktigste utløsende faktorer. Nettopp islandske hester holdes på annerledes måter enn mange andre raser, og her finnes en viktig del av forklaringen. Islandske hester går ofte ute døgnet rundt, året rundt med stor mulighet for å kunne klø seg. Dermed er de i høy grad i kontakt med knotten i deres aktive sesong.
Det er også enn kjensgjerning, at islandske hester importert fra Island, er mer enn 10 ganger mer i risiko for å få sykdommen enn andre hester. Knotten finnes ikke på Island, og når importerte hester utsettes for store mengder knott, kan immunsystemet overreagere, og allergien utvikles.
Allergiutvikling
Som med alle former for allergier krever sykdommens utvikling en lengre periode med utsettelse for det man er allergisk ovenfor. Derfor sies det også at sommereksem typisk oppstår den andre eller tredje sommeren en importert hest fra Island er i et nytt land. Dette er dog langt fra praksis, dt er eksempler på hester som har fått sykdommen etter 10 år. I denne forbindelse er det dessverre oppstått mange misforståelser.
Knotten, på grunn av sin lille størrelse, kan være vanskelig å se, de er lettest å få øye på ved å iaktta hestens atferd. Hestens beveger seg mer rundt og slår med halen og kan eventuelt sparke seg i buken med forbeina. Spesielt hester med allerede utviklet sommereksem er flinke til å vise når knottsesongen starter. Dette kan begynne allerede i mars, og holde på til november.
Har hesten først utviklet allergien, vil symptomene vende tilbake år etter år med tiltagende styrke, hvis man ikke setter i gang med behandling og forebyggende tiltak.
Symptomer
Symptomer på sommereksem oppstår på steder hvor knotten har lett adgang til huden. Det vil si virvler og steder med tynn pels. Huden reagerer ved å rødme og danne små væskefylte blemmer, som fort utvikler seg til væskende hudbetennelse med skorpedannelse. Det sees tydelig hevelse i de angrepne områdene med intens kløe og hårtap som følger. Etter lengre tid med sykdommen blir huden tykk og læraktig, og hesten vil få ytterst tynn man og hale. Oftest sees de første symptomene langs buklinjen og i lysken. Man og halerot får nesten alltid symptomene, med også panne, mule, ører og andre områder kan angripes.
Hester med kraftig man, hale og pannelugg er bedre beskyttet mot knotten, akkurat som mørk pigmentering av huden menes å bedre motstandsdyktigheten.
Allergi er et vedvarende stress
Ut over de håndgripelige symptomene har sommereksem også en mer indirekte påvirkning av hesten. Allergien gir hesten og dens immunsystem vedvarende stress. Hesten er mottakelig for infeksjoner i de angrepne områdene og er dårligere rustet til å motstå infeksjoner generelt. Hester med sommereksem er for eksempel betydelig mer mottakelige for innvolsorm. Stresspåvirkning av magetarmkanalens bakterieflora har ført til alvorlig tarmbetennelse med voldsom diaré, dehydrering, sjokkutvikling og død til følge.
Tilsvarende kan andre stressfaktorer påvirke sommereksemen til å bli kraftigere. Eksempler på dette kan være infeksjoner, transport, vaksinasjoner eller nylig import med akklimatisering, Erfaringsmessig har lus vist seg å forsterke sommereksemen, så en lusebehandling på senvinteren kan gagne eksemhester.
Forvekslingsmuligheter
Hudbetennelser hos hester er en diffus masse, som ofte er vanskelig å finne frem i. Mange av de har like symptomer, og hestene kan også være angrepet av flere hudinfeksjoner på samme tid. Det er kun en vevsprøve av huden som kan avgjøre hvilken/hvilke hudsykdommer det er snakk om.
Hos islandske hester har man en tendens til å med en gang stille diagnosen sommereksem, som dessverre også er riktig i de fleste tilfeller. Men det er utvilsomt eksempler på feildiagnoser, hvor det reelt har vært snakk om andre årsaker.
Hårsekkmidd, skabb, lus, svampeinfeksjoner/ringorm, og bakteriell hudbetennelse er infeksjoner som alle kan føre til kløe og skorpedannelse. Spesielt under islandshestens kraftige man vil det med varme og fuktighet være et særdeles gunstig klima for denne type infeksjoner. Disse hudsykdommene har betydelig bedre behandlingsmuligheter, og der er av stor betydning for hesten at den rette diagnosen stilles.
Dessuten kan mygg og andre stikkende insekter i store antall føre til symptomer som kan minne om sommereksem, da disse insektene gjerne stikker de samme stedene som knotten.
Til slutt skal det nevnes at vevsprøver tatt fra hest under mistanke om sommereksem i visse tilfeller har vist tegn på auto immunitet, hvor kroppen blir overfølsom for sitt eget bindevev, Hva som utløser dette vet man ikke, men det er ofte et forbigående problem som kan behandles vekk.
Erfarne dyrleger og hestefolk kan for det meste kjenne sommereksem igjen på symptomene, men den eneste noenlunde sikre måten å stille diagnosen på er ved hjelp av blod- og vevsprøver, som analyseres på laboratorium.
Knotten, et lite insekt med stor betydning av Martin K. Nielsen, dyrlege
Knotten er kun mellom en og tre millimeter stor og kan være vanskelig å se på bare få meters avstand. Knott er den norske betegnelsen for insekter i slekten Culicoides, som rommer ca. 40 forskjellige arter.
Livssyklus
Knottens livssyklus svarer til andre to-vingede insekter. De gjennomgår et egg-, et larve- og et puppestadie, før de voksne stadier nås. Som hos mygg starter det hele i ferskvann, som vannhull, vannløp, sumper, tjern, etc.
Knotten rekker som regel å komme seg gjennom livssyklusen to ganger i løpet av året, med oppformering i april/mai og igjen i august/september. Er klimaet gunstig nok for knotten, kan det forekommer tre eller fire oppformeringer i løpet av en sesong. Frostvintrer og tørre somre gir lite knott, og som regel sier man at er det mye mygg, er det mye knott også.
Aktivitet
Knotten er blodsuger og lever av blod fra alle salgs pattedyr. Munndelene er korte og kraftige og gjør bittene smertefulle sammenlignet med andre blodsugende insekter som har slanke og lange munndeler. Knotten søker seg frem til områder med lite hår, eller med direkte adgang til hud. Derfor søker de seg typisk til virvler, lyske, panne, ører og mule.
Knotten er mest aktiv i varmt og vindstille vær, og de fleste av artene har dere primære aktivitet rundt soloppgang og solnedgang. Enkelte av artene er mest aktive midt på dagen. De kan typisk sees i små dansende svermer om kvelden. På grunn av deres lille størrelse kan knotten strengt tatt kun være i aktivitet i vindstille vær eller i områder med legivende trær. Bare en liten bris er nok til å blåse knotten vekk.
Behandling av sommereksem Redigert av Martin K. Nielsen, dyrlege
Sommereksem kan ikke kureres. I beste fall kan riktig behandling og håndtering av hesten gi den et symptomfritt liv. Utallige behandlingsformer har i tidens løp blitt prøvd ut med vidt forskjellige resultater. Stort sett hvert år lanseres en ny mirakelkur, som sies å være den endelige løsning på problemet. I kontakt med dyrleger fra hele lander har Tölts redaksjon forsøkt å gi et overblikk over de behandlingsmetoder som har vist seg brukbare i praksis.
Insektsavskrekkende midler
Midler som kan holde knotten fra å stikke hestene, kan forebygge sykdommen. Fosskjellige midler i form av spray eller påsmøring er på markedet. Virkningen er ofte kortvarig, og behandling skal gjentas flere ganger daglig. Foring med tilskudd av hvitløk kan også virke avskrekkende på insekter.
Insektsdrepende midler
Lus- og loppemidler virker også på knott, men dette forutsetter at knotten ikke skal stikke dyrene, og forhindrer derfor ikke risikoen for utvikling av allergi. Da man ikke kan slå i hjel hele knottpopulasjonen på denne måten, er dette ikke en brukbar behandling
Innsprøytning med binyrebarkhormon
Binyrebarkhormon kan gis gjennom foret og virker meget kraftig allergidempende og kløestillende, og kan være av viktig betydning for hesten og utviklingen av allergi. Binyrebarkhormon har på den andre siden mange bivirkninger i form av svekket immunforsvar og endringer av stoffskifte. Derfor skal det brukes i enkelte tilfeller og ikke i langvarig løp. I noen tilfeller har binyrebarkhormon vist seg å kunne utløse forfangenhet ved bruk av langtidsvirkende preparater.
Lokal behandling av de angrepne områdene
Rekken av lokale behandlinger forsøkt på hester med sommereksem er endeløse. Enhver form for lokal behandling påvirker hudens naturlige balanse i form av fuktighet, PH-verdier, saltbalanse og bakterieflora. Derfor kan behandlingen i seg selv utgjøre et stress for hudområdene som er angrepet., Disse blir sårbare og mer mottakelige for diverse hudinfeksjoner. Behandling skal derfor alltid utføres med måte og omtanke.
Preparater som har vist seg å ha en brukbar effekt:
Horsol
Horsol er spesielt fremstilt til hester med sommereksem og inneholder stoffer som hemmer hudens hyperreaksjon ved å minske skorpedannelse og bløtgjøre huden. Horsol inneholder verken antibiotika eller binyrebarkhormon og kan brukes når allergireaksjonen er under kontroll
Mørkebergs liniment
Fremstilles på det danske Lanbohøjskolens apotek og inneholder forskjellige bløtgjørende midler samt et antibiotika preparat. Det kan derfor med fordel brukes til å behandle de bakterielle følgeinfeksjonene.
ØkozonØkozon er spesielt utviklet til behandling av sommereksem og består av kiks, urtemedikamenter, tre forskjellige smøremidler, samt sjampo. Kuren inneholder vitaminer, mineraler og urter, deriblant hvitløk. Økozon har blitt brukt i Norge i 5-6 år med overbevisende resultater, Den har vist seg meget effektiv til opphold av selv sterke tilfeller av sommereksem. Ofte får hestene det bedre år etter år, og krever mindre og mindre behandling. Enkelte tilfeller har dog bivirkninger i form av utbredt hårtap, og smøremidlene har vist seg å kunne løse opp neglelakk, og bør brukes med måte.
Aloe Vera
Aloe Vera har vist seg å være bra som etterbehandling på de såre hudområdene. Påsmøring av aloe vera kan minske kløe og bedre hudens smidighet.
Medisinsk sjampo
Vask av de angrepne områder med jod eller svovelsjampo, eller andre medisinske sjampoer, kan være av noe betydning. Hudområdene desinfiseres og symptomene midler.
Andre salver og linimenter
Flere andre preparater har vist seg å kunne brukes. Såkalte mjuksalver som inneholder levertran, antibiotika og barkbinyrehormon kan brukes i kortere perioder for å dempe symptomene og øke hudens smidighet. Binyrebarkhormonet har blant annet den bivirkning at huden blir veldig tynn, og dermed mindre motstandsdyktig ovenfor mekanisk påvirkning og insektsbitt. Ikke desto mindre er det effektivt tiol å dempe allergien, men bør kun brukes for kortere perioder.
Homøopati
Klassisk homøopati er en behandlingsform basert på Hahncmanns prinsipper:
1. En lidelse behandles med et middel som kan fremkalle en tilsvarende lidelse
2. Det behandles med ekstreme fortydninger.
Middeles velges ut fra kriterier som pasientens konsultasjon, temperament, individuelle karakteristika samt tidligere lidelser. Det er en utpreget individuell behandling. Kunsten er å finne akkurat det middelet som passer den enkelte pasient, som en nøkkel i en lås. Det er troende at man kan gjøre hesten helt eksemfri ved homøopatisk behandling, og flere tilfeller oppnås en klar bedring av lidelsen. Behandlingen er billig men krevende og derfor er det veldig viktig at den ikke avbrytes. En uke unnasluntring i høysesongen vil gi eksemutbrudd. En fordel med denne behandlingen er at det finnes absolutt ingen bivirkninger.
Foring
Det har blitt fremsatt flere teorier om forets innflytelse på sommereksem, spesielt forets mineral og proteininnhold. Sinkmangel kan for eksempel medføre symptomer som minner om sommereksem. Et korrekt avbalansert for vil derfor alltid være en fordel, også for en rask og lettforet hest,. Vitenskapelig finnes det imidlertid ingen dokumentrasjoner for at man via direkte foring kan bedre eller helbrede allergiutviklingen.
Forebyggende behandling er viktig, men man må passe på. Kunsten i enhver form for sykdomsbehandling er å gjøre det nødvendige og tilstrekkelige, og ikke mer enn det. Overbehandling av sommereksem er dessverre veldig utbredt og kan, som det fremgår, ha uheldige bivirkninger. Nettopp derfor skal man være forsiktig, og mange av de preparatene som er nevnt skal man IKKE benytte oms forebyggende tiltak. Konsulter med dyrlegen din for å finne den riktige behandlingen for nettopp din hest.
Hestehold med sommereksem av Susanne Lassen, redaktør i Tölt
Avhengig av temperament og holdning, mener noen av sommereksemhestene er til besvær, andre synes at man kun må passe på de på en litt annen måte. En ting er sikkert. Sommereksemhestene skal man ta spesielle hensyn til, de krever en ekstra omsorg i form av behandling og pleie for å få en tålelig tilværelse. Og han man først kjøpt en eksemhest, er det ens plikt å sørge for at den blir passet på og pleid på en skikkelig måte. Tar man til gjengjeld de riktige forhåndsregler, kan man få en sunn og glad hest som verken klør seg eller er sjenert av sykdommen sin.
Stress skal unngås
Immunforsvaret er veldig stresset hos en hest med sommereksem. Ytterligere stressfaktorer kan derfor forverre sykdommen betydelig og må derfor begrenses mest mulig, En nyimportert hest fra Island er utsatt for et meget høyt stressnivå de første månedene, da dets immunsystem skal venne seg til det nye miljøet. Derfor er det en god ide å og hesten helt fri de første månedene etter importen. Mye flytting på den nyimporterte hesten til stevner og arrangementer skal direkte frarådes, da det utgjør en kjempebelastning for immunforsvaret.
Vaksinering av hester med sommereksem i utbrudd er i beste fall virkningløse, og kan i verste fall forsterke sykdommen via påvirkning av immunsystemet. Hesten bør derfor vaksineres i vinterperioden, hvor sykdommen ikke er i utbrudd. En eksemhest vil dessuten alltid ha godt av å gå i en harmonisk flokk uten kamp om hierarkiet og få et godt og sunt for.
De riktige miljøene
Det er miljøet som i høy grad påvirker hestene våre til å utvikle sommereksem, derfor må vi også sørge for å treffe de nødvendige miljøfaktorene i og omkring hestens oppholdssted. Plassering og innredning av innhegningen og stallen er ikke likegyldig. Det beste uteområdet er på tørre, åpne og forblåste steder. Jo mer vind og tørt klima, desto bedre. Fuktige sumpområder og varme, stillestående skogholt, er som gift for en eksemhest. Som hesteholder med eksemhester kan man også glemme alt om le og skyggefulle trær, som på varme sommerdager tiltrekker seg knotten og inviterer hestene til å kløs seg. Fjerne dessuten med hard hånd alle busker, småtrær og kratt, som også frister til at eksemhestene kløs seg i stykker.
Stallinnredning
Hvis man ikke har et knott-fritt utemiljø til hesten sin er det beste man kan gjøre å sette de på stall eller pakke de inn i et dekken. Ingen av delene helbreder sommereksem, men riktig timing og konsekvent anvendelse kan nesten eliminere problemet. En kombinasjon evt. supplert med smøremidler er en optimal løsning.
Knotten er mest aktiv i skumringen. Oppstalling to timer før og etter soloppgang og solnedgang er derfor en veldig sikker metode til å forhindre knottangrep. Stallen skal selvfølgelig være fri for knott, så det kan være nødvendig å stenge dører og vinduer, samt bruke insektsdrepende midler, eller sette opp et finmasket fluenett. Så knotten ikke kommer inn. Detmer også av stor betydning at hesten ikke kan klø seg på stallinventar som for eksempel stolper, krybber og lignende.
Løsdriftstaller med frynsestrimler ned foran inngangen yter ikke samme garanti for beskyttelse som en lukket stall. Men det finnes eksempler på hester som selv finner ut at man bør gå inn vak gardina når knotten kommer. Dekkenet yter også en meget god beskyttelse, hvis det har en god kvalitet og legges på hesten ved det rette tidspunktet, før det første angrepetet setter inn.
Sommereksemhester undersøkt for arv og miljø av Birgitte Langvad, dyrlege
I 1997 1998 ble det foretatt en undersøkelse av en rekke islandske hester i Danmark, Sverige og Tyskland med henblikk på å avgjøre, dels miljøets påvirkning og dels om det er arvelighet i forbindelse med sommereksem hos hester eksportert fra Island.
327 islandske hester i Danmark (82), Sverige (75) og Tyskland (170) etter 17 utvalgte hingster deltok i undersøkelsen. Alle hestene tok blodprøver som ble sendt til Newmarket, England, hvor DNA ble isolert fra alle prøver. Deretter lagde man en rekke faktorer for den enkelte hest: om hesten hadde sommereksem, symptomer, alder ved eksport samt alder ved eksemens begynnelse, hestens kjønn, avstamming, hestens miljø evt. stallforhold, fuktighet samt frittløpende vann på gressingsarenaen og utbredelsen av knott i området.
De undersøkte hestene var fra 1 25 år (middelverdi på 10,3 år). 58& var hopper, 31% vallaker og 11% var hingster. Alder på eksporttidspunktet varierte fra føll til 16 år (middelverdi 3,1).
114 hester (34,5% ) hadde sommereksem.
Tidspunktet for sykdommens begynnelse var kjent for 49 hester, og det varierte fra 1 til 8 år etter eksport, typisk fra 2 år etter innførsel til utlandet. Symptomene på eksemen var opplyst for 43 hester:
kløe (100%),
fortykkelse av huden (100%),
hårløse områder (97%),
hudavskrapninger (91%),
sårskorper (89&), sår (71%).
Typisk opptrådte symptomer
i manen (93%),
i halen (72%),
under buken (30%),
i hodet (21%),
på sidene (9%)
og på bringen (5%).
Miljøet er av betydning
Statistiske beregninger viste tatt ut i fra de hestene som hadde vært mer enn 2 år i utlandet, at 5¤6 av disse fikk sommereksem hvis de befant seg i et typisk knottområde. Hestens miljø samt antall år i utlandet vise seg å ha betydning. Alder, kjønn og land og hvor de ble eksportert hadde ingen innflytelse på begynt sommereksem, ikke heller betydde alderen på eksporttidspunktet noe.
Undersøkelse med henblikk på arveligheten ga ingen viktige resultater. Det var ikke mulig å fastlegge arveligheten, da hestens miljø hadde så stor innflytelse. For å kartlegge dette ville det være nødvendig at langt flere hester ble med i undersøkelsen.
DNA der 45 hester inngår nå i en undersøkelse på Island, hvor man vil prøve å finne forskjell på genmarkører hos hester. Målet er å finne en genmarkør som kan avgjøre om hesten er mottakelig for sykdommen,. Dette er et stort og langsomt arbeid.
Mer info: www.tekstotaal.com
Gratulerer med dagen:
