Herdis wrote:

---

Om hesten har laget en adferd etter periode med smerter(feks at den har begynt å bukke).. Så finner man ut hvor smertene sitter, og "fikser" dette(feks feil sal)..
Men dette vil jo sitte i hesten en stund, så hvordan overbevise hesten om at nå er det bra igjen? Vil dette reparere seg sjøl?

Tips..?

Endre assosiasjon
Om hesten assosierer sal med smerter må man dele opp problematikken så mye som mulig og så lage nye assosiasjoner. Å dele opp problematikken vil være å se på hvilke elementer som hesten mulig kan reagere på og trene hvert element for seg. Siden vi snakker om sal i dette tilfellet kan man dele det opp på f.eks denne måten

*stollleken; (uten sal) trene hesten til å bli positiv til oppsitting (ofte vil hesten ikke bare assosiere salen med ubehag, men også oppsitting og ridning)

*barbakspad (eventuelt voilock med strikkgjord): Noe som minner om en sal, men som du VET at ikke kan klemme ubehagelig. Denne må legges på-av-på-av til hesten er OK med det, og deretter brukes i så mange hyggelige omstendigheter som mulig. F.eks; ta den på og gå en tur med hesten (om hesten liker det). Ta den på før alle måltider. Når hesten ikke assosierer den med noe ubehagelig begynner man å ha den på når man trener hesten mer aktivt. Spesielt ville jeg jobbet hesten i alle gangarter og over kavaletter og små hindre (uten rytter) slik at hesten får erfare at den inne hindrer bevegelsene dens. Når man har kommet til det stadiet at hesten er OK med padden på i arbeid, kan man begynne med selve salen.

*salen: strippet for stigbøyler og alt annet, festet så løst som mulig, men så stramt at den ikke kan gli rundt: Salen på i forbindelse med alt hesten synes er ekstra fint; barbakspadden på i forbindelse med arbeid... Først når hesten ser optimistisk ut når du kommer med salen bruker man denne for trening og også med denne trener man hesten slik at man aktiviserer ryggen mest mulig. Overganger mellom trav og galopp er spesielt viktige; det er ofte der bukking kommer fram. Pauser gjør man selvsagt ved krakken hvor man står ved siden av hesten og klør og koser og belønner hesten på slik at den har lyst til å være der.

*saler; ulike saler med alt mulig på; jo flere varianter desto bedre så lenge de passer hesten. i forskjellige settinger som alle er positive for hesten.

*så kan man begynne å ri, men om hesten viser tegn til spenning går man litt tilbake igjen.

Den samme "oppskriften" gjelder nesten uansett problem om hesten er redd. I dette tilfellet er det snakk om å være redd for en erfart smerte, og det tar lenger tid å komme over enn en redsel for en ukjent erfaring. Dess mer kan deler opp problematikken, og dess flinkere man er til å assosiere det med ulike ting som hesten liker, desto enklere går det. Jobb innenfor hestens komfortsone så går alt mye lettere og raskere enn om man blir utålmodig og prøver å forte seg litt. Enhver ny negativ erfaring vil forlenge og vanskeliggjøre prosessen.